- Den amerikanske føderale gjelden har nådd rekordnivåer og overstiger 120 % av BNP de siste årene.
- Japan og Kina er fortsatt de viktigste utenlandske kreditorene, selv om trenden er diversifisering.
- Systemets bærekraft avhenger av reduksjonen av underskuddet og hvordan den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) styrer rentene.
Å snakke om den amerikanske økonomien er uunngåelig å snakke om et fjell av lånte penger som fortsetter å vokse. USA har kronet seg selv som det mest gjeldstyngede landet på planetenDenne situasjonen skaper både fascinasjon og en viss frykt blant internasjonale finansanalytikere, siden volumet av forpliktelsene rett og slett er astronomisk.
Selv om dollaren fortsatt er kongen og statsobligasjoner er den foretrukne trygge havn når ting blir tøffe i markedene, er realiteten at bærekraften til denne gjelden Det er et hett tema. Det handler ikke bare om tall, men om hvordan disse tallene påvirker stabiliteten i den globale økonomien og investorenes tillit på lang sikt.
Nåværende tall og utvikling av gjeld
Når man ser på dataene fra 2024, er situasjonen sjokkerende. Den offentlige gjelden var på rundt 33.106 milliarder euro, noe som tilsvarer 35.822 millionerFor å gi deg en idé om vekstraten, økte tallet med mer enn 2.400 milliarder dollar sammenlignet med året før alene, og overgikk det allerede betydelig høye 2023-merket.
Denne veksten sees ikke bare i det totale beløpet, men også i forholdet til landets formue. I 2024 nådde gjelden 122,27 % av bruttonasjonalproduktet (BNP)Dette representerer en økning på mer enn to prosentpoeng sammenlignet med 119,96 % som ble registrert året før. Når vi ser tilbake på 2014, ser vi at den globale gjelden var omtrent 18.478 milliarder dollar og representerte 104,94 % av BNP, noe som viser at trenden er strengt stigende.
På et individuelt nivå er vekten av denne byrden overveldende. I 2024 steg gjelden per innbygger til 105 364 dollar per innbyggernoe som gjør amerikanere til det nest mest gjeldstyngede folket i verden. For å sette det i perspektiv, for et tiår siden, i 2014, hadde hver person omtrent 58 005 dollar i gjeld per innbygger. Det har nesten doblet seg om ti år.
Hvem eier USAs gjeld?
Et av de vanligste spørsmålene i økonomiske fora er: hvem har egentlig pengene? Interessant nok er den største innehaveren av denne gjelden egen amerikanske regjering og diverse administrative enheter, som eier nesten halvparten av totalen. I hovedsak låner de ut penger til seg selv, en prosess kjent som gjeldsmonetarisering som også er svært vanlig i Europa.
Når det gjelder utenlandsk kapital, representerer den omtrent 24 % av totalen. Japan leder listen Eksterne kreditorer har 1,06 billioner dollar, tett fulgt av Kina med 759.000 milliarder dollar. Selv om Kina har redusert sin andel siden toppen i 2010, er begge fortsatt viktige aktører. Tidlig i 2025 nådde gjeldsmengden som ble holdt av utlendinger rekordhøye 8,8 billioner dollar.
Risikoer, kredittvurderingsbyråer og utsikter
Ikke alt er optimistisk. Kredittvurderingsbyråer som Moody's, Standard & Poor's og Fitch har senket den amerikanske kredittvurderingen på flere tidspunkter, til og med fratatt den den ettertraktede trippel-A-vurderingen på grunn av... kaos i den økonomiske politikken og det økende underskuddet. Dette kan i teorien gjøre landets finansiering dyrere dersom investorer begynte å kreve høyere avkastning på kredittrisiko tatt.
Videre er det frykt for at makter som Kina eller Japan vil bruke sine statsobligasjoner som kommersielt trykkverktøymassivt salg av obligasjoner for å destabilisere markedet. Foreløpig fortsetter imidlertid dollaren og obligasjoner å bli sett på som den ultimate trygge havn-aktivaen, spesielt i sammenhenger med høy geopolitisk spenning som konfliktene i Midtøsten.
Fremtidsprognoser og mulige løsninger
Utsiktene for de kommende årene virker ikke enkle. I følge makroøkonomiske modeller forventes gjeldsgraden å nå 125,80 % innen utgangen av 2026Langsiktige prognoser tyder på at dette tallet kan stabilisere seg eller stige til 128,90 % innen 2028, og dermed opprettholde en farlig høy utvikling.
For å unngå en ond sirkel der rentekostnadene tvinger utstedelsen av mer gjeld for å betale ned den tidligere gjelden, en drastisk reduksjon av det offentlige underskuddet og overflødige utgifter. Videre ville inngripen fra Federal Reserve ved å senke de offisielle rentene være avgjørende for å redusere statskassens økonomiske byrde, selv om dette kan ha en negativ innvirkning på dollarens verdi mot andre valutaer som euro.
Den amerikanske supermaktens økonomiske situasjon er prekært balansert mellom dens globale hegemoni og en ublu offentlig gjeld som har nådd historiske høyder, og til og med overgått toppen på 126 % av BNP fra 2020. Med en gjeld per innbygger som fortsetter å øke og en økende avhengighet av innenlandsk monetarisering og utenlandsk tillit, vil veien til stabilitet nødvendigvis innebære mye strengere finanspolitisk styring og kontroll av renten for å forhindre at systemet kollapser under sin egen tyngde.