Strategiske drivere for bærekraft i næringslivet

innvielse » Bokser » Strategiske drivere for bærekraft i næringslivet

Dette paradigmeskiftet er basert på tre store spakerReguleringspress og Agenda 2030, presset fra forbrukere og investorer mot ansvarlige modeller, og bevisene for at godt utformede ESG-policyer forbedrer økonomiske resultater, krever alle en forretningsstrategi sammenhengende. Fra disse kreftene artikuleres de såkalte strategiske driverne for bærekraft: dedikerte styringsstrukturer, massiv kanalisering av bærekraftig virksomhet, teknologisk innovasjon anvendt på dekarbonisering og ressursforvaltning, i tillegg til en ny bedriftskultur orientert mot bærekraftig lønnsomhet.

Strategiske drivere for bærekraft i bankvirksomhet: tilfellet BBVA

I finanssektoren er et av de mest illustrerende eksemplene BBVAs etablering av en Globalt bærekraftsområdeDenne selskapsstrukturen koordinerer bærekraftsstrategien på tvers av alle geografiske områder og forretningsområder i konsernet. Den er ansvarlig for å samkjøre produkter, risikostyring og finansieringsbeslutninger med bankens mål for klima, naturkapital og sosial utvikling.

Blant hovedfunksjonene skiller følgende seg ut: integrering av miljømessige og sosiale kriterier i utformingen av produkter og tjenester, slik at den kommersielle katalogen inkluderer grønne, sosiale og miljørelaterte løsninger på tvers av alle segmenter: privatbank, bedrifter og institusjonelle kunder. Dette inkluderer alt fra energieffektive boliglån til finansiering av fornybare energiprosjekter, bærekraftige obligasjonsutstedelser og spesifikke kredittlinjer for prosjekter med sosial påvirkning.

En annen viktig driver er inkluderingen av bærekraft i risikomodeller og i selve kredittgivningen. BBVA innlemmer klimafaktorer, faktorer for energiomstilling og naturlig kapital og sosial påvirkning i evalueringen av driften, slik at karbonavtrykk, eksponering for utslippsintensive sektorer eller sårbarhet for fysiske risikoer (flom, tørke, ekstreme hendelser) i økende grad tas i betraktning i finansieringsbeslutninger.

For å sikre at alt dette ikke bare forblir gode intensjoner, har organisasjonen lansert en Komité for bærekraftstilpasningDette organet er ansvarlig for å overvåke bankens plan for overgang til dekarbonisering. Det fører tilsyn med at porteføljen er i samsvar med utviklingsløpene som er kompatible med Parisavtalen, sporer sektormål og vurderer om finansstrømmer effektivt støtter en lavere karbon- og mer inkluderende økonomi.

Den kulturelle dimensjonen er en annen pilar: BBVA har utviklet et ambisiøst program for intern opplæring i bærekraftmed mer enn 100 000 ansatte opplært innen 2023. Denne opplæringen dekker alt fra grunnleggende konsepter (klimaendringer, Agenda 2030, grønne taksonomier) til teknisk innhold om risikoer, bærekraftige produkter eller metoder for måling av finansierte utslipp.

Opprettelsen av denne globale strukturen gjør det mulig å sikre en strategisk sammenheng mellom land og forretningsenheter, fremme homogene metoder og sørge for at lokale initiativer ikke «løsriver seg» fra konsernets globale mål, noe som er sentralt når man ønsker å transformere modellen i alle dens dimensjoner.

Bærekraftig forretningsportefølje: volum, mål og vekstrate

En av de mest synlige drivkreftene i BBVAs strategi er bærekraftig forretningskanalisering, forstått som det akkumulerte volumet av finansieringInvesteringer og andre produkter knyttet til aktiviteter, kunder eller prosjekter som oppfyller bærekraftskriterier definert av banken selv basert på regelverk, markedsstandarder og internasjonal beste praksis.

I desember 2024 nådde BBVA målet på 300.000 milliarder euro kanaliseres til bærekraftig næringsliv, en milepæl som ble nådd et år før planen (2025). Denne bragden har tjent som et vendepunkt for å sette et nytt, mye mer ambisiøst mål: 700.000 milliarder euro mellom 2025 og 2029, med klima, naturkapital og sosial utvikling som prioriterte områder.

Hovedforskjellen fra det forrige målet er kortere tidsperiodeÅ redusere tidsrammen fra åtte til fem år krever en betydelig akselerasjon av tempoet i rørledningen. Dette betyr å utvikle flere ESG-produkter, nå nye kundesegmenter og utvide vår tilstedeværelse betydelig i regioner med høyt potensial for klima- og sosial påvirkning, spesielt i fremvoksende og utviklingsøkonomier.

For å opprettholde denne akselerasjonen planlegger BBVA å fortsette utvider katalogen sin med bærekraftige produkter i alle segmenter (privatpersoner, små og mellomstore bedrifter, store selskaper og investeringsbankvirksomhet), styrke sin posisjonering i fremvoksende sektorer knyttet til energiomstillingen (fornybar energi, effektivitet, hydrogen, lagring, bærekraftig mobilitet) og øke aktiviteten i internasjonale markeder der det er sterk etterspørsel etter grønn og sosial finansiering.

Videre har banken besluttet at transformasjonen mot en mer bærekraftig modell vil ha en direkte innvirkning på variabel kompensasjon for arbeidsstyrkenSiden 2022 har alle ansatte hatt deler av bonusen sin knyttet til bærekraftsmål, inkludert volumet av generert bærekraftig virksomhet. For nøkkelgrupper (ledere, risikoprofiler) er det etablert langsiktige insentiver knyttet til å oppnå porteføljens dekarboniseringsmål.

For å styrke spesialkunnskapen har enheten tatt i bruk en nettverk av sektoreksperter innen bærekraft og har utviklet opplæringsprogrammer for nøkkelområder som risiko, strukturert finans eller kundehåndtering, slik at bærekraft ikke bare er det spesifikke områdets ansvar, men et tverrgående kriterium som gjennomsyrer hele organisasjonen.

Nøkkelsektorer for bærekraft: muligheter og risikoer

Kanaliseringsstrategien er ikke sektornøytral: BBVA har identifisert prioriterte aktivitetsområder på grunn av dens vekt i realøkonomien og potensialet til å generere betydelig positiv innvirkning på klima, naturkapital og sosial utvikling. Denne prioriteringen er strukturert rundt tre hovedområder: klima, natur og sosial dimensjon.

Innen klimaområdet er fokuset først og fremst på dekarbonisering av energi og transportFremme av energieffektivitet i bygninger og industrielle prosesser, og finansiering av lavkarboninfrastruktur. Innen naturkapital inkluderer prioriteringer prosjekter for vern av biologisk mangfold, bærekraftig vannforvaltning, landbruk og matsystemer med et mindre miljøavtrykk. På det sosiale området blir initiativer fokusert på økonomisk inkludering, rimelige boliger, helse, utdanning og etablering av kvalitetsjobber stadig viktigere.

For å sikre åpenhet har banken publisert en Veiledning til bærekraftig forretningskanalisering Denne veiledningen beskriver kriteriene som brukes for å klassifisere en drift som bærekraftig i forhold til målet for 2025–2029. Den inkluderer typer kvalifiserte aktiviteter, unntak, referanser til anerkjente standarder og rammeverk, samt gjennomgangs- og valideringsprosesser.

Denne sektorvise tilnærmingen søker å balansere muligheter og risikoerSektorer som fornybar energi eller bærekraftig bygningsrenovering tilbyr et klart forretningspotensial og positiv innvirkning, mens svært karbonintensive aktiviteter (olje og gass, kull, visse industriprosesser) krever forsvarlig styring av eksponering og støtte til sine overgangsplaner.

Parallelt, den fysisk risikoanalyse og overgangsproblemer knyttet til klimaendringer, miljøforringelse eller spenninger rundt ressurser som vann, som kan generere økonomiske tap, driftsavbrudd og omdømmeskade hvis de ikke integreres riktig i beslutningsprosesser.

Den satser på cleantech som en motor for innovasjon.

Innenfor klima- og naturkapitalsektoren har BBVA forpliktet seg sterkt til å ren teknologi eller rene teknologierDette forstås som teknologiske løsninger som reduserer eller unngår miljøpåvirkning sammenlignet med tradisjonell praksis. Dette inkluderer ikke bare store industrielle utbygginger, men også digitale tjenester og innovative, teknologibaserte forretningsmodeller.

Banken har en global enhet som spesialiserer seg på ren teknologiMed team i Houston, New York, London og Madrid dedikert til å gi råd til og finansiere selskaper og prosjekter som driver energiomstillingen og dekarboniseringen, fungerer denne enheten som en katalysator for sektorkunnskap og en bro mellom det entreprenørielle økosystemet, investorer og kapitalmarkeder.

I dette miljøet støtter BBVA også raskt voksende teknologiselskaper gjennom BBVA Spark, din enhet for gründere og investorer Spark er et venturekapitalfirma. Det tilbyr strukturerte finansieringsprodukter som venturekapital, samt fleksible finansielle løsninger skreddersydd for de ulike vekststadiene til klimaoppstartsbedrifter.

En annen viktig drivkraft er investeringer i klimafond fokusert på dekarboniseringTil dags dato har banken forpliktet seg til 308 millioner euro i spesialiserte selskaper som Lowercarbon, Fifth Wall, Hy24, Just Climate, Suma Capital eller Descarbonization Partners, og inkluderer en strategisk allianse med KKR, der den har investert 200 millioner dollar i sin globale klimastrategi.

Hele dette cleantech-økosystemet forsterker bankvirksomhetens rolle som aktiv agent for teknologisk endringikke bare som en passiv finansiør. På denne måten akselereres markedets introduksjon av løsninger som reduserer utslipp, optimaliserer ressursforbruket og muliggjør mer effektive sirkulære forretningsmodeller.

Overgangsplaner og dekarboniseringsmål etter sektor

BBVA har satt seg målet om å oppnå netto nullutslipp innen 2050 på tvers av hele porteføljen, i tråd med internasjonale mål om klimanøytralitet. For å sikre at denne forpliktelsen forblir et fjernt perspektiv, har den definert delmål for 2030 i ti økonomiske sektorer med høye utslipp: olje og gass, kraftproduksjon, bilindustri, stål, sement, kull, luftfart, sjøtransport, aluminium og eiendomssektoren i Spania (både bolig og næringsbygg).

Når det gjelder olje og gass, er målet en 30 % reduksjon i absolutte utslipp knyttet til oppstrømsaktiviteter mellom 2021 og 2030. Innen termisk kull er målet å eliminere eksponering mot kunder med gruvedrift eller kraftproduksjonsaktivitet knyttet til termisk kull innen 2030 i utviklede land og innen 2040 globalt, i samsvar med enhetens miljømessige og sosiale rammeverk.

For elektrisitetssektoren har banken til hensikt å redusere en 52 % utslippsintensitet (kg CO₂e/MWh, omfang 1 og 2) i generering mellom 2020 og 2030. Innen bilindustrien er ambisjonen en reduksjon på 46 % i utslippsintensitet målt i gram CO₂ per kjøretøykilometer (område 3) i samme periode, noe som favoriserer elektrifisering og forbedrer effektiviteten til den finansierte flåten.

I andre intensive sektorer, som sement, stål, luftfart, sjøtransport, aluminium eller næringseiendom og boligeiendom, har de satt mål for reduksjon av utslippsintensitet i samsvar med utviklingen i Parisavtalen. Disse målene gjennomgås med jevne mellomrom, måles ved hjelp av anerkjente metoder og rapporteres offentlig.

For å gjøre dette bruker BBVA verktøy som PACTA (Parisavtalens vurdering av kapitalovergang) og PCAF (Partnerskap for karbonregnskapsføringsfinanser), som muliggjør vurdering av porteføljens samsvar med klimascenarier og beregning av finansierte utslipp etter aktivatype og sektor. Fremgang og resultater samles årlig i den ikke-finansielle informasjonserklæringen (NFIS), noe som styrker åpenhet og ansvarlighet.

Bedriftsledelse og vann som et strategisk element

Utover finanssektoren artikuleres næringslivsledelse innen bærekraft gjennom fora som Det spanske næringsrådet for bærekraftig utvikling, promotert av Forética. Dette rådet samler mer enn 40 presidenter og administrerende direktører fra ledende selskaper som ønsker å akselerere den bærekraftige transformasjonen av produksjonsstrukturen i Spania.

Siden opprettelsen i 2021 har rådet konsolidert en felles visjon om ansvarlig lederskap, og fremmer strategiske anbefalinger med reell innvirkning på bedriftens agenda. Arbeidet deres er i tråd med Visjon 2050, en plan som foreslår felles løsninger på store miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) utfordringer.

På sin årlige eksekutivsesjon, ledet av æresfullt HM Kong Felipe VI, ble rådet ledsaget av EU-kommissær Jessika Roswall, ansvarlig for miljø, vannmotstandskraft og konkurransedyktig sirkulærøkonomi. Under møtet ble fremdriften i den fremtidige europeiske loven om sirkulærøkonomi, politikk for forurensningsreduksjon, vern av biologisk mangfold og utviklingen av den nye europeiske strategien for vannmotstandskraft, med dens implikasjoner for selskaper, analysert.

Et av de mest relevante resultatene har vært presentasjonen av «Administrerende direktørers veiledning: Vann i sentrum for strategien»Dette understreker viktigheten av at toppledelsen setter bærekraftig vannforvaltning i kjernen av forretningsmodellen. Vann slutter å være en ren operasjonell innsats og blir en strategisk faktor for konkurranseevne og robusthet.

Denne veiledningen skisserer fem viktige trinn for bedrifter: vurder vann som konkurransefortrinn; forstå dens vesentlighet som en kilde til risikoer og muligheter; utforme en vannstrategi og handlingsplan; fremme offentlig-private partnerskap for å forbedre ressursforvaltningen; og være oppmerksom på virkningen på interessenter, med spesielt fokus på sårbare grupper som kan bli påvirket av vannmangel eller forverring av vannkvaliteten.

Samtidig har rådet fremmet prosjekter knyttet til fire av de viktigste transformasjonsretningene i Visjon 2050: bærekraftige matsystemer, helse, teknologi og byerVidere har resultatene fra stortingsbøkene utarbeidet av komiteene for nullutslipp og handling mot likestilling blitt innlemmet i Foréticas programmer for klima og sosial påvirkning, noe som forsterker forbindelsen mellom strategisk refleksjon og konkrete handlinger.

Globale trender: fra tradisjonell lønnsomhet til bærekraftig lønnsomhet

I internasjonal sammenheng har bærekraft gått fra å være et tilleggselement til å bli et strategisk imperativ for enhver organisasjon som ønsker å forbli konkurransedyktig. De dyptgripende sosiale, miljømessige og økonomiske problemene, forverret av virkningen av Covid-19-pandemien, har fremhevet at passivitet har stadig økende kostnader.

Det nye paradigmet er bærekraftig lønnsomhetÅ vokse økonomisk samtidig som man beskytter miljøet, bevarer naturressurser og bidrar til samfunnsutvikling. Tallrike studier støtter ideen om at aktiviteter knyttet til miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer har en positiv innvirkning på økonomisk ytelse.

En felles analyse utført av Bain & Company og EcoVadis, basert på mer enn 100 000 selskaper over hele verden, konkluderer med at selskaper med god ESG-praksis I gjennomsnitt er de mer lønnsomme og robuste. Bærekraft blir ikke lenger sett på som en kostnad, men snarere som en investering med klar avkastning når den implementeres strengt og med engasjement.

En annen rapport, utarbeidet av Deloitte basert på undersøkelser av mer enn 2.000 bedriftsledere i 24 land, viser at en 75 % av organisasjonene har økt sine bærekraftsinvesteringer i løpet av 2022. I tillegg tror 61 % av lederne som ble konsultert at klimaendringer vil ha stor innvirkning på strategien og driften deres de neste tre årene, noe som forsterker hvor viktig det er å handle.

På denne bakgrunnen har organisasjoner som Forética advart om at vi har nådd «Sannhetens øyeblikk» i Agenda 2030Med tidsfrister som nærmer seg og mange mål langt fra å bli nådd, blir selskaper bedt om å ta et kvalitativt sprang innen klimaambisjoner, energiomstilling, sirkulærøkonomi og produksjons- og forbruksmodeller som reduserer presset på planeten.

Agenda 2030, bærekraftig utvikling og regionale gap

I 2015 godkjente medlemslandene i FN Agenda 2030 for bærekraftig utviklingDenne agendaen er strukturert rundt 17 bærekraftsmål som omfatter alt fra å utrydde fattigdom til klimahandling, likestilling, fred og globale partnerskap. Den gir et rammeverk for myndigheter, bedrifter og sivilsamfunnet.

FN-institusjonene erkjenner imidlertid selv at halvveis til 2030-horisonten, vanskelighetene har forverret seg Og fremgangen er utilstrekkelig. Konflikter, helsekriser, økonomisk ustabilitet og ekstreme værhendelser har lagt press på systemene og bremset noe av fremgangen.

I Latin-Amerika er fremgangen innen bærekraft i bedrifter betydelig, men det er fortsatt en rikelig med rom for forbedringEn KPMG-studie av mer enn 1.000 selskaper i 10 land viser at 69 % regelmessig publiserer bærekraftsrapporter. Imidlertid integrerer bare 41 % denne informasjonen i sine årlige økonomiske rapporter, en betydelig lavere prosentandel enn i Asia (73 %) eller Europa (63 %).

I Nord-Amerika viser integreringen av bærekraftig politikk i bedriftsstrategier en større grad av modenhet, noe som gjenspeiles i Corporate Knights Global 100-rangeringI Canada er 20 % av de mest bærekraftige selskapene eid av USA, og 11 % er basert i Canada. Dette tyder på at etter hvert som kapitalmarkeder og regulatorer hever standarden, risikerer selskaper som ikke klarer å akselerere overgangen å miste konkurranseevne.

Konklusjonen er klar: de strategiske driverne for bærekraft må tilpasses ulike geografiske og regulatoriske realiteterMen de har en fellesnevner: å integrere bærekraftsmålene og ESG-kriteriene i planlegging, ressursallokering og ansvarlighet, og dermed forhindre at bærekraft isoleres i rapporter som er løsrevet fra den virkelige virksomheten.

Den grønne forbrukerens rolle og bedriftens omdømme

En stadig mer avgjørende drivkraft for endringer i næringslivet er forbrukeratferdMens kjøpsbeslutninger tidligere nesten utelukkende var basert på pris og kvalitet, krever en økende del av befolkningen i dag å vite produktets opprinnelse, produksjonsbetingelsene, dets miljømessige fotavtrykk og merkevarens sosiale forpliktelse.

Ifølge data fra NielsenIQ, 69 % av forbrukerne globalt De mener at bærekraft er viktigere for dem enn det var for to år siden. Denne økte bevisstheten fører til at mange blir «hekta» på merkevarer med et tydelig engasjement for miljø og samfunn, og raskt forkaster de som ikke oppfyller forventningene deres.

Kalt «grønne forbrukere» De har en direkte innvirkning på organisasjoners inntekter og omdømme. De tvinger frem en gjennomgang av typen energi som brukes, avfallshåndtering, karbonavtrykk, arbeidsforhold i forsyningskjeden og åpenhet i kommunikasjon. I et hypertilkoblet miljø går feil viralt, og mangel på konsistens mellom ord og handlinger straffes hardt.

Denne endringen i atferd blir en strategisk driver fordi den presser selskaper til å redesign av produkter og tjenester...å velge resirkulerbare materialer, gjenbrukbar emballasje, mer effektive prosesser og modeller for sirkulær økonomiBedrifter som forutser og forstår denne nye virkeligheten reduserer ikke bare omdømmerisiko, men vinner også markedsandeler og bygger sterkere relasjoner med kundene sine.

Teknologi i bærekraftens tjeneste

Teknologi spiller en viktig rolle som muliggjører bærekraftige strategierI dag finnes det verktøy for å måle karbonavtrykket gjennom hele verdikjeden, overvåke energiforbruket ved hjelp av kunstig intelligens, optimalisere bruken av forurensende transportmidler, håndtere avfall på en avansert måte eller styrke inkluderings- og mangfoldspolitikk gjennom dataanalyse.

En sentral aktør på dette feltet er SAP, som gjennom SAP Cloud for bærekraftige bedrifter SAP tilbyr en rekke skybaserte løsninger som er utviklet for å hjelpe bedrifter med å bli sosialt og miljømessig ansvarlige organisasjoner. Blant disse løsningene skiller SAP Sustainability Footprint Management seg ut, som muliggjør detaljert beregning og styring av karbonavtrykk og legger til rette for dekarbonisering av verdikjeder.

En annen nøkkelbrikke er SAP Ansvarlig Design og Produksjonsom hjelper selskaper med å designe produkter med bærekraftskriterier og implementere sirkulære økonomimodeller, og integrerer aspekter som materialbruk, resirkulerbarhet eller samsvar med forskrifter om utvidet produsentansvar.

Forsyningskjededimensjonen styrkes med SAP Digital Supply Chain Management, som driver det fremover. hele forsyningskjeden må være bærekraftigFra planlegging til logistikk, som muliggjør sporing av sosiale og miljømessige påvirkninger, forbedret ressurseffektivitet og reduserte utslipp knyttet til transport og lagring.

Å ta i bruk denne typen teknologier krever spesialiserte partnere. Blant dem skiller SEIDOR seg ut, en partner med over 40 års erfaring og medlem av United VARs, SAPs globale Platinum-partnerallianse. SEIDOR tilbyr støtte og akkompagnement til organisasjoner som ønsker å implementere bærekraftsløsninger, og sørge for at digital og bærekraftig transformasjon går hånd i hånd.

Forretningsfordeler og lønnsomhet ved bærekraft

Utover regulatorisk press eller sosiale endringer, er en av drivkreftene som tyngst tynger styrer bidrag fra bærekraft til økonomiske resultaterGodt utformede bærekraftige retningslinjer muliggjør kostnadsreduksjon, risikoredusering, økte inntekter og forbedret tilgang til kapital.

Når det gjelder kostnader, initiativer som resirkulering, gjenbruk av vann, energieffektivitet Effektiv bruk av råvarer bidrar til å optimalisere produksjonsprosesser og redusere driftskostnader. Mange grønne investeringer har rimelige tilbakebetalingstider og genererer tilbakevendende besparelser på mellomlang og lang sikt.

I omdømmedimensjonen oppnår selskaper med en solid ESG-strategi en større sosial anerkjennelseDette styrker kundelojaliteten og gjør dem til mer attraktive arbeidsgivere, noe som letter rekruttering og bevaring av talenter. Ved å bli bedre verdsatt av ansvarlige investorer øker de dessuten sin attraktivitet i kapitalmarkedene.

Institusjonelle investorer viser en en klar trend mot å prioritere bærekraftige selskaperÅ integrere ESG-kriterier i modellene for aktivautvelgelse kan føre til lavere finansieringskostnader, større stabilitet for aksjonærene og et sikkerhetsnett i tider med volatilitet eller krise, slik man har sett under pandemien og perioder med alvorlig markedsustabilitet.

I denne sammenhengen blir bærekraft en en nærmest uunngåelig vei For selskaper som ønsker å sikre fremtiden sin. Ikke bare fordi reguleringer og markedet krever det, men fordi bevis viser at forretningsmodeller som er i stand til å generere økonomisk, miljømessig og sosial verdi på en integrert måte, til syvende og sist er de mest robuste.

Alt tyder på at de strategiske driverne for bærekraft – fra spesifikke styringsstrukturer og kanalisering av bærekraftig forretningspraksis til adopsjon av avansert teknologi, ansvarlig vannforvaltning, sektorspesifikk dekarbonisering og dialog med forbrukere og investorer – vil fortsette å få større betydning i forretningsbeslutninger. De som kan aktivere disse driverne med en langsiktig visjon, klare målinger og en sammenhengende bedriftskultur, vil være langt bedre rustet til å navigere i kriser, gripe muligheter og fremme en mer inkluderende og miljøansvarlig utviklingsmodell.